Treningshelgen - en tung opplevelse

Jeg vet ikke helt med dere andre på A-laget, men den helgen vi hadde for en drøy uke siden, er noe av det tyngste jeg noen gang har erfart.
 
Fredag, 1. dag:
Vi løp 3000 meter. Den desidert letteste dagen av den helgen. Nikolai Omdahl imponerte hvert fall meg da han som førstemann krysset 3000-meter linja. Som keeper klarte jeg meg greit, men jeg trengte ikke å være rakettforsker for å skjønne jeg kunne trenge litt mer egentrening. Nikko tok meg igjen med en runde rett før mållinja, noe jeg slett ikke var fornøyd med.
 
Lørdag, 2. dag:
Denne dagen var det Jegersberg som stod for tur. En god sykkeltur og en relativt kort løpetur stod på programmet - men samlet ble det et blodslit. Gruppa med Erik, Jonas, Martin og Lars løp/syklet inn på 1.21, mens min gruppe - bestående av Per, Erlend, Ole og Nicolai - kom inn rundt ett kvarter bak de andre. Min gruppe, som papiret var den "svakeste" gruppa, gjorde en veldig god jobb. Selv om det ble veldig tungt for både Erlend og Ole, ga de ikke opp av den grunn. De fightet opp hver eneste bakke som stod i deres vei og fikk karret seg igjennom løypa på en strålende måte. Den andre gruppa er jeg ikke helt sikker på hvordan gjorde det, men utfra tiden kan det ikke ha vært noen dårligere innsats på de heller.
 
Dagen ble avluttet med en tur opp i Vågsbygdhallen for å leke litt med ball, og få godfølelsen tilbake igjen. Jeg så stort sett alt som sjedde utpå der, og jeg forstod at det var en stund siden noen hadde vært nær en innebandyball. 3 mot 3-spillet bar mye preg av en lang løpe/sykkel-tur, og det var noen som slet med å holde intensiteten oppe hele tiden - forståelig! Men det skal også sies at det var mye bra som ble spilt utpå der og alle viste at de har spilt innebandy noen ganger før.
 
Søndag, 3. dag:
Jeg tror at jeg uten å få problemer kan si at dette var den tyngste dagen. Spillerne møtte opp friske og utvilte klokken 13.00 til "kosedag" ifølge Coach Wrålsen. Lite visste vi da hva som stod på programmet, men nå vet vi definitift hva han mener med "kos". Alle åtte (pluss Chris) møtte opp til bakkeløp/hopp. Vi ble delt inn i to og to grupper som mot hverandre var mest like. Erik og Jonas, Lars og Nikolai, Per Henrik og Nicolai, og Erlend og Ole - der Chris var tid- og bildetaker (som du kan se i artikkelen på forsiden).
 
Det startet med bakkeløp der vi på rad og rekke løp det vi maktet opp bakken som man finner i den lille parken ved Lund kirke, ti ganger. Av egen erfaring, var jeg sprengt allerede etter tre løp - men jeg stoppet ikke av den grunn.
Og det gjorde ingen av de andre heller.
Alle sammen, og da mener jeg alle, stod på som galeislaver til Erik sa vi var ferdige. Etter første etappe, var det en til og med brattere bakke som stod for tur - første øvelsen i par (vist ovenfor). Også denne gang  var det ti løp. Neste etappe ut, var hopp opp samme bakke med samlede bein - bare enda lengre nedover i bakken. Også her gikk det fint de første 4-5 gangene, men da begynte det virkelig å tære på kreftene. Men også av denne grunn var det ingen tegn på noen at de ville gi opp. Chris satt og koste seg i sommervarmen med å ta bilder av slitne og også morsomme ansikt. Lunchpausen ble godt mottatt av mange og Ole, Nikolai, Erlend og Nicolai var de eneste som brukte den tiden til å ta seg en matbit på Jokeren - overrasket over at Erlend faktisk ikke kom tilbake med noe med sukker i.
 
Andre del av dagen ble innledet med en liten intern hoppekonkurranse. Etter fire øvelser var det dødt løp (39,5 meter) mellom Nikolai, Erlend, Jonas og Nicolai. Så bar det tilbake til bakken og noe litt mer seriøst. Denne gangen var det mer spensthopp, der første øvelse var hopp med samlede bein og andre øvelse bestod av hopp fra det ene beinet til det andre og motsatt. Nok en gang var det mange slitne og morsomme ansikt som møtte Chris og Coach Wrålsens kamera - og med god grunn. De hadde tatt ut absolutt alt i håp om at det muligens var den siste øvelsen, men de som kjenner Erik Wrålsen skjønte at det ble for enkelt.
 
Siste øvelse før det bar over til styrkedelen, var en liten "kosetur" signert coachen. Samme lag som på lørdagen (Erik, Jonas, Lars og Nikolai "mot" Per Henrik, Erlend, Ole og Nicolai) skulle løpe sju runder av følgende løype. Tre poster: en på toppen av bakken og to nede med 15 meters mellomrom. De første 3-4 rundene så det fortsatt ut som om spillerne hadde mer å gi, men så ble det tungt. Etappe og rundene gikk og samlige åtte stod på og ga maksimalt for sitt lag - ingen antydning til å gi opp. ALLE SKULLE FULLFØRE - noe som alle klarte, med stil! Jeg tror aldri jeg har sett en slik fightingspirit av noen andre før i hele mitt liv - det er det råeste jeg noen gang har vært med på. Får vi det samme til i sesongen, kommer vi til å nå langt. Selv om "1.-laget" oppskriftsmessig kom først i mål ga også det andre laget på til siste slutt.
Dagen ble avsluttet med tre ganger en slik styrkerunde: push-ups, sit-ups, "planken", "stolen" og sist, men ikke minst, "tømmerstokken", der vi skulle holde hvert bein i fem sekunder . Chris var nok en gang tidtaker på planken og stolen,  og stod fornøyd som han var klar med klokka da den forløsende ringelyden kom fra høytaleren på mobiltelefonen. Selv om det noen som fikk en liten latter av - no offence - Oles svaie rygg, stod alle på til siste slutt. Alle var med på en sette en flott finish på en fargerik og tøff helg som inneholdt absolutt alt.
 
Og se alle guttene stå på som de gjorde var utrolig gøy, og det ga også meg en ekstra guts til å fighte videre selv om jeg var helt kjørt. Jeg tror aldri jeg har vært så stolt av å være med i et kollektiv sammen med dere. Alle er med på å sette preg på det laget, og det er det som gjør at det er så utrolig godt å være sammen med dere. Så nok en gang: Tusen takk for en flott helg med mye blodslit, men Gud bedre hvor deilig det var å slappe av i etterkant - den dagen, og flere dager etter sov jeg som en liten drittunge. Og det er den beste nattesøvnen jeg har hatt på årevis. Ser frem til andre slike helger, som vi får om nøyaktig en uke.